Tanker i Tekst – Ensomhet

 

Hva er ensomhet?

Det er et spørsmål jeg kun kan svare på i forhold til meg selv, ensomhet er en subjektiv opplevd følelse. Jeg kan derfor kun si noe om min egen følelse av ensomhet, men først litt om begrepet og fenomenet ensomhet.

I faglitteraturen finnes flere definisjoner av ensomhet, det er dog noen fellestrekk;
ensomhet er en følelse, den gir smerte eller tristhet. Oppstår når du opplever deg selv som isolert, at du har mangel på nærhet til andre mennesker, når du føler at du har utilstrekkelig tilknytning til andre mennesker.
Følelse av ensomhet er uavhengig av om du har et godt nettverk eller ikke, du kan føle deg ensom som midtpunktet i vennegjengen.
Det kan også være slik at relasjonene du er en del av, ikke er tilfredsstillende nok i forhold til dine behov.

Det er tre former for ensomhet; flyktig, situasjonsbestemt og kronisk ensomhet.

Den flyktige ensomheten er den som plutselig dukker opp i en bestemt sammenheng, en privat sammenkomst eller på 17. mai, eller når du er alene hjemme. Den flyktige ensomheten innebærer at du opplever manglende tilknytning til mennesker der og da, den er forbigående.

Den situasjonsbestemte skyldes endringer i livet, for eksempel når en nær venn eller et familiemedlem går bort, en skilsmisse kan også føre til opplevelsen av situasjonsbestemt ensomhet, og at barna flytter ut fra foreldrehjemmet. Denne opplevde ensomheten har sin årsak i ytre omstendigheter.

Den kroniske formen for ensomhet oppstår i deg selv, i subjektet, den er altså ikke styrt av ytre omstendigheter. Når ensomheten oppstår inne i deg selv kalles den endogen. Dette fordi følelsen av ensomhet er tilstede uansett hvordan omstendighetene er. Det motsatte er når ensomhet er eksogen, da er årsaken å finne utenfor deg selv.

Så er det viktig for meg å presisere at jeg har jeg en sirkulær forståelse som innebærer at alt i et system påvirker hverandre. Dette innebærer at jeg forstår ensomhet som sirkulært, det vil si at følelsen opptrer i relasjonen og at de menneskene som er en del av relasjonen bidrar til å opprettholde eller redusere den opplevde ensomhets følelsen. Det vil si at jeg mener at kronisk ensomhet alltid er påvirket av relasjonene du er en del av, i tillegg til at den er indre styrt, endogen.

Så er det meg…..
Jeg har mange svært gode venner, 10 venner som jeg anser som min innerste krets, mine relasjoner til dem dekker ulike behov hos meg. Jeg har god sosial støtte, gjennom disse fantastiske gode vennene mine og også gjennom min familie. Jeg kjenner  svært mange mennesker, og jeg får raskt kontakt med mennesker jeg aldri har truffet tidligere.

Allikevel har jeg tidvis en følelse av ensomhet.

Nå i disse koronatider er min ensomhetsfølelse verre en jeg kan huske siden jeg gikk på ungdomsskolen. Opplevelsen har kommet «snikende» underveis i isolasjonen gjennom pandemien, er den da situasjonsbestemt, eller kronisk?

Jeg opplever store endringer i mine sosiale relasjoner nå, jeg treffer ikke mennesker i den grad jeg gjorde før og jeg kan ikke være aktiv gjennom kulturelle arrangementer slik jeg er vant til. Jeg er heldig, jeg er på kontoret hver dag, sammen med andre mennesker, jeg går tur i skog og mark vekselsvis med to av mine venninner, og jeg treffer noen i familien av og til.

Samtidig er det omtrent 70% reduksjon i mitt sosiale liv fra det som er vanlig.

Jeg opplevde ensomhet da jeg var barn og ung, og ung voksen. Det kan ha vært en ensomhet som oppstod i meg selv og som da var tilstede mer eller mindre uavhengig av ytre påvirkninger. Det kan og ha vært en situasjonsbestemt ensomhet på bakgrunn av relasjonene og de mindre hyggelige situasjonene i min familie. Gjennom å jobbe med meg selv er den opplevelsen fraværende og har vært fraværende i mange år. Vel, igjen velger jeg å poengtere at for meg oppstår ensomhet i gjensidig påvirkning mellom mennesker, så min ensomhet som er i meg, forstår jeg også som sirkulær i forhold til min oppvekst og familie. Det innebærer at den ensomhetsfølelsen som er i meg, den manifisterer seg gjennom manglende sosiale relasjoner her og nå. Er dere med meg?:-), følelsen av den ensomheten jeg opplevde som barn og ung blir mer synlig når jeg nå opplever situasjonsbestemt ensomhet, grunnet isolasjon. Dette er helt og holdent mine refleksjoner og ikke en faglig teori om emnet.

Noen som føler på ensomhet i disse koronatider? Fatt mot! er følelsene tilstede kun underveis i pandemien, så er ensomheten situasjonsbestemt, This too shall pass!

Har du en følelse av kronisk ensomhet, anerkjenn den, respekter den og gjør det du trenger å gjøre for å leve med den. Min strategi er å være sammen med mennesker, derav 10 nære venner. Såpass bør det være så ikke jeg sliter de ut med mitt evige behov for nær og god tilknytning.

Rita Jacqueline